«Olaf Rye er villvond!»

Olaf Rye er ikke nådig i sin kritikk av mye av det som hender under kampene mot svenskene i 1814. Blant annet denne hendelsen: Rundt 10. august befaler General Staffeldt de 2. Bergenhusiske bataljoner å marsjere ned gjennom Sviindalen til Issebroe, ca 3 norske mil. En halv mil før de er fremme får de ordre om å returnere, og å innta de forlatte cantonneringene ved Grønsund. Ikke før er de ankommet så kommer ny ordre om å gå tilbake til Issebro, men igjen; rett før de ankommer får de kontraordre, for 3. gang må de returnere til Issebroe.

“På en sådan ubegripelig måte trettet General von Staffeldt sine tropper med disse unyttige marsjene,” skriver Olaf Rye. “Overalt synes det som denne ellers så kloke og duelige mann, hvis navn i forrige krig var en skrekk for fienden, hadde tapt all kraft og omsikt; thi jeg var der selv nærværende, da han engang i disse dager kom hen til Issebroe, hvor en del offiserer av forskjellige regimenter sto sammen, og spurte:” “Har de ikke sett min brigade? Jeg har før hatt en, men nu vet jeg ved Gud ikke hvor den er?

Villvond

Olaf Rye har ikke så mye til overs for General Staffeldts krigføring. En av gamlekarene forteller at det sto en hard strid ved Sande herregård, skriver Hans Reynolds. Olaf Rye var “villvond”: “Den som kan skaffe meg Staffeldt levende eller død skal få 10 daler av min egen pung,” sier han, springer opp på en sten og lyser ordet, i følge futen Ekeberg som hørte det.

MER KAN DU LESE I BOKEN OM OLAF RYE, SOM DU KAN KJØPE HER!