«En halv tomme fremad!»

Schleppegrells skikkelse var en kraftig feltsoldats. Han var stor og firskåren, og hadde store livlige øyne. Når han snakket med ettertrykk kastet han hodet tilbake. Han hadde jernhelse og ble regnet som en fremragende feltoffiser, og en meget dyktig fører. Han kunne være sprudlende livlig, og hadde til enhver tid ordet i sin makt. Han var rundhåndet og gjestfri, og sørget alltid for sine soldater. Med sitt frie gemyttlige språk overfor alle, var han avholdt av alle de tre kongene han hadde tjent under. Hans pålitelighet og rettsinn var ubetinget. Her er en liten historie fra boken om Olaf Rye:

I 1842 blir Schleppegrell forfremmet til Oberstløytnant og sjef for 8. bataljon i København.
Under en stor linjemanøver mener brigadesjefen at bataljonen ikke er helt på linje med de andre bataljonene, noe Schleppegrell mener de er. Plutselig roper brigadesjefen: «Åttende bataljon er ikke skarpt rettet!» Schleppegrell senker sabelen (det er ikke tillatt å snakke til sine foresatte under øvelser). For annen gang roper brigadesjefen: «Åttende bataljon er ikke rettet!» Schleppegrell senker sabelen påny. For tredje gang kommer brigadesjefens utrop, og under tausheten som følger, vender Schleppegrell seg imot bataljonen og kommanderer: «Åttende bataljon! En halv tomme fremad, rett!»

Her må det legges til at brigadesjefen og Schleppegrell ikke akkurat var perlevenner!